Som de fleste nabobarna mistet Kjetil sin far i Standalsraset tidlig på 70-tallet. Han kjenner dyp frykt for nye ras, men har ikke villet forlate gården. Han lengter ut, men vil ikke dra. Geitene er hans liv.
Standal er et farlig sted når raset går. På 70-tallet mistet flere menn livet da de prøvde berge ned en bukk fra ei berghylle. Kjetils far var en av dem.
Da arkitekten Per ble pensjonist i New York, tok han med seg en container og flyttet "hjem" til den røde lille "hytta" i bakgrunnen. Containeren svever over Hjørundfjord 250 moh. - IKKE spør meg hvordan jeg fikk den hit, sier Per. Når vi endelig kommer i prat. - Jeg måtte være tålmodig, Per? - Ja, jeg er ikke så glad i folk. Det ble nok av dem på Manhattan. Men jeg elsker folket på Trandal. Det bor 9 personer fast på Trandal.
Som de fleste nabobarna mistet Kjetil sin far i Standalsraset tidlig på 70-tallet. Han kjenner dyp frykt for nye ras, men har ikke villet forlate gården. Han lengter ut, men vil ikke dra. Geitene er hans liv.
Folk i fjorden
Min fotokollega Mikaela Berg fra DN var på besøk da hun så landskapsfotografiene mine av Hjørundjforden:
«Men Ingeborg, du av alle må jo dra inn i fjorden og møte folk».
Hun og jeg sov i telt i fjellene og gikk fotturer og hun sådde noe som vokste i meg. Jeg lagde meg et dogme. Jeg skulle ikke ha avtaler på forhånd. Jeg syklet og hadde telt eller dro med bobil til de steder det var mulig å kjøre. Lagde base der og dro videre med telt. Jeg var mest mulig analog, noe som gikk av seg selv, siden der sjeldent var dekning.
Det som oppsto, det oppsto. Jeg ønsket dokumentere hverdagen i Hjørundfjorden. Flere av stedene har bare 11 og 13 innbyggere og du må komme dit med båt. Dette ble et fantastisk prosjekt for meg i en tid da jeg hadde to veldig små barn. En heftig og søt flukt som lot meg lukke meg fullstendig inn i egen boble og finne inspirasjon i de utrolige fortellingene til dem jeg valgte portrettere.